Skal regningen sendes til distrikts-Norge – igjen?

Når jeg ser at Regjeringen har varslet at dieselavgiften kan bli øket for å sette ekstra fart på overgangen til elbiler, synes jeg et allerede velfylt beger begynner å bli i fulleste laget. Igjen er det distrikts-Norge som skal svi. I praksis betyr det jo bare at «resten av landet» skal få regningen for at enda flere skal kunne kjøpe elbil i de store byene.

Store byer har vi som kjent svært få av i Norge, og tro det eller ei: Mesteparten av landet, både befolkningsmessig og geografisk, ligger fremdeles godt utenfor Oslo sentrum. For meg blir derfor en økning av dieselavgiften en politisk urban-arroganse som føyer seg pent inn i rekken av slagside-vedtak.

Det har vært mange av dem…

Mer balanse, takk!

Jeg savner sterkt en mer balansert politikk for overgangen til alternative drivlinjer i bilparken. I dag er åpenbart de fleste enige om at vi kjører mot en nullutslipp-tilstand på gater og veier. Den diskusjonen ser ut til å være avsluttet.

Men man må ta inn over seg at vi har et land som skal fungere fornuftig også utenfor byene. Her er kommunikasjonsmulighetene utover privatbil nesten ikke-eksisterende, avstandene er til dels svært lange – og det faller de fleste steder på sin egen urimelighet å skulle henvise folk til å ta beina eller sykkelen fatt til og fra jobb, butikk, skole eller barnehage.

I denne settingen er det fremdeles dieselmotoren som er kongen på haugen for veldig mange, og det den slipper ut under rurale forhold blir å sammenligne med en fjert i en kald stue i det store bildet.

Det har dessuten skjedd – og skjer fortsatt – en teknologisk utvikling også av dieselmotoren, og det den slipper ut i dag, er nesten ikke sammenlignbart med hva den slapp ut i går.

Hva er den virkelige fasiten?

De lærde strides dessuten i betydelig grad om elbilens påståtte miljøfortreffelighet når HELE miljøregnskapet skal gjøres opp, altså også hva elbilproduksjon og vraking koster i utslipp, og hva som skjer (og hva prisen er) når batteriene skal gjenvinnes/destrueres.

I dette regnestykket er det selvsagt mange flere faktorer, men jeg nevner bare dette for å etterlyse en noe større edruelighet i behandlingen av de ulike fremdriftsalternativene.

Litt av problemet i denne sammenhengen er jo at temaet elbil stort sett bare belyses av to kraftige motpoler: Elbil-tilhengere uten motforestillinger på den ene siden – og elbil-motstandere som stort sett bare ser motforestillinger på den andre siden.

Mellom disse et sted finnes sannheten, men for oss som ser på dette fra utsiden er det jaggu ikke lett å få øye på den!

Følg og lik oss:

Legg igjen en kommentar