Stasjonsvognutgaven av Hyundai i30 er den beste Hyundai-nyheten på meget lenge, i alle fall om vi ser bort fra suksessmodellen Ioniq. Sistnevnte henter de aller fleste kjøperne blant elbil-kunder, mens i30 fortsatt er en ren fossilbil, i dette tilfellet med bensinmotor.
Dagens i30 er allerede i utgangspunktet en svært godt rustet aktør i C-segmentet. Stasjonsvognen ”topper laget” på overbevisende måte, med en utvendig design som forsiktig nærmer seg shooting brake(SB)-linjeføringen som Mercedes har hatt slik fremgang med.
Hyundai går en annen vei enn konkurrentene på utstyrsvarianter. I stedet for modellnavn som Classic, Active, Exclusive eller Premium, har koreanerne valgt å satse på tilleggspakker. Man kan velge blant Plusspakke – som er standard på stasjonsvognen – Teknikkpakke, som jeg anbefaler sterkt, og Panoramapakke. Pristillegget for Teknikkpakken er 30 000 kroner, men det er innhold for atskillig mer. Panoramapakken blir mest ”pynten på kaken”, med ventilerte skinnseter og panorama glasstak for 15 000 kroner.
Prøvebilen hadde Teknikkpakke, og medregnet den havner prisen like over 360 000 kroner, som er meget konkurransedyktig i segmentet.
Man får nemlig mye for pengene:
Bilen har et imponerende utstyrsomfang med bl.a. avanserte førerstøttesystemer som kollisjonsvarsling med automatisk nødbrems og fotgjengergjenkjenning, adaptiv cruise kontroll, aktiv filkontroll, varsling om kryssende trafikk ved rygging, tretthetsvarsler, skiltleser og blindsonevarsler.
Hyundai i30 stasjonsvogn har stort bagasjerom – over 600 liter – og byr i tillegg på god innvendig plass. Det er flere smarte skjulte rom under bagasjeromdørken, og ellers godt med muligheter til å stikke bort småting i dørlommer, konsoll og hanskerom.
Om førerplassen er det også mye godt å si, ikke minst at man har spandert skikkelig lengde på selve seteputen slik at lårstøtten blir god. Som sjåfør har man god sikt ut og god oversikt inne, i et førermiljø det er lett å trives i. Alt er godt tilrettelagt, og er omgivelsene ukjente er det intuitiv hjelp å få av GPS på stor og høyt plassert skjerm.
Tilkoblingsmulighetene og konnektiviteten holder godt følge med andre i segmentet.
Motoren er en 1,4 liter bensinturbo med 140 hk, og man oppdager fort at alle er til stede og høyst arbeidsvillige. i30 stasjonsvogn er sprek på veien, med kjapp akselerasjon og trekkraft nok til å gi godt overskudd for forbikjøringer. Til tross for god effekt, er bilen sparsom med dråpene. Oppgitt forbruk ved blandet kjøring på 0,52 l/mil vil nok bære vanskelig å komme ned på i normal hverdagsbruk, men min erfaring var at bilen ved en passe miks av litt lengre turer og bykjøring hadde et snittforbruk i området 0,60 – 0,65 l/mil.
Kreftene distribueres via en fin 7-trinns dobbeltclutch automatgirkasse, og på veien viser bilen fort at den er siktet inn mot familien: Det er komfort som er prioritert i fjæring/demping og hyggelig innvendig lydnivå.
Til bilens imponerende utstyrsnivå hører ellers Full LED hovedlykter med fjernlysassistent, et meget godt ryggekamera, elektronisk parkeringsbrems, trådløs lader til mobiltelefon og delskinnseter med el.justering og minnefunksjon.
Hyundai i30 stasjonsvogn er god på det meste, men ligger litt i skyggen av noen voldsomt sterke konkurrenter – bilen fortjener mer oppmerksomhet enn den får.
Min viktigste innvendig er nok at den kun kan leveres med denne ene bensinmotoren. Litt alternativer på drivlinjen hadde vært bra. At diesel er uaktuelt kan man nok forstå, selv om dette fortsatt er en høyaktuell motortype når man kommer litt utenfor de store byene. Men kanskje hadde en hybrid variant vært bra?
